I boken blir vi kjent med Madam og hennes elleve barn. Leseren får være med på en innholdsrik lørdag i familiens liv, fra morgen til kveld. De spiser frokost, kler på seg, leker ute, drar på biblioteket, i svømmehallen, og på lørdagskvelden kommer mormor på besøk for å se fotball.
De tolv familiemedlemmene er med i alle illustrasjonene og familien har i tillegg opptil flere kjæledyr. Med unger, dyr, klær, utstyr og leker over alt har Seim skapt en god ramme for en myldrebok. Barn vil kunne kjenne igjen gjenstander fra sitt eget miljø i bildene. Havregrynpakken ser ut som den i skapet hjemme og hunder og katter ser ut som hunder og katter. Det er til stor hjelp for barn som er i ferd med å lære seg nye ord og begreper.
En karikert versjon av livet i en familie
Handlingen utspiller seg hovedsakelig i illustrasjonene. Teksten er kort, rytmisk og formelpreget. Den er delvis på rim og har en lignende struktur på hver side. Først kommer et par introduserende setninger, deretter noen formaninger eller utrop fra Madam. Til slutt kommenterer teksten et av barna og gir leseren en oppgave:
«Madam har med mat. Hva vil dere ha? Ost med tomat? Honning og prim? Egg eller rekesalat? Ikke rape! Ikke grise! Sekseren har noe fint å vise. Hvem hilser skilpadda på?» (s. 10)
Både personene og handlingen i fortellingen er karikert. Hverken barna eller moren har for eksempel ordentlige navn. Madam fremstår mer som en representant for voksenrollen enn som individ. Barna omtales etter nummer i barneflokken. Vi kan gå ut i fra at det er navnet deres ettersom det er skrevet med stor bokstav: «Sjuern mangler en sokk!» (s.2) «Hvor ble Åttern av?» (s. 6) Barna omtales dermed alltid med referanse til gruppen de er en del av. Navnene har selvsagt en humoristisk effekt, men fremhever også et aspekt ved å være mange søsken. I en stor familie er det alltid noe som foregår, og alltid en lekekamerat tilgjengelig, men det er ikke mye oppmerksomhet til den enkelte. Selv de ganske små må klare seg mye selv.
Illustrasjonene gir likevel barna personlighet og særtrekk. Innledningsvis er de illustrert en og en i kronologisk rekkefølge sammen med noen av tingene sine som leseren kan finne igjen på oppslagene i boken.
Det foregår svært mye i hver illustrasjon, men de ulike elementene er alltid holdt innenfor rammen av bildet. Slik oppleves hvert bilde nærmest som en teaterscene man titter inn på. Inntrykket av at dette er en iscenesatt forestilling understreker for leseren at dette ikke er virkelig. Her er familielivet slik vi kjenner det satt på spissen. Gjenkjennelsesfaktoren er stor, litt hverdagskaos opplever de fleste familier, men rutiner og hverdagsaktiviteter blir ekstra interessante i selskap med en ungeflokk på elleve. Det vekker interesse samtidig som det kan få leseren til å se egne erfaringer i et nytt perspektiv.
Handlingen sett fra flere perspektiver
Som typisk for myldrebøker bærer hver illustrasjon i seg mange morsomme situasjoner og små fortellinger, og det er opp til leserne å velge hvilke tråder de vil følge. Det innebærer at man kan lese boken mange ganger og få med seg noe nytt hver gang. Fortellingen om dagens forløp kan leses fra hvert enkelt familiemedlems perspektiv. Leseren vil legge merke til forskjellige sider ved situasjonene avhengig av hvilken person han eller hun identifiserer seg med og hvilket ståsted handlingen ses fra.
Seim utnytter perspektivets betydning for opplevelsen av et bilde også i komposisjonen av illustrasjonene. Åpningsillustrasjonen, der leseren introduseres for Madam og barna hennes for første gang, er et godt eksempel. Ved å kombinere ulike romlige perspektiver i et og samme bilde skaper hun et inntrykk av at vi ser omgivelsene fra flere vinkler samtidig. Da blir rommet perspektivisk sett «feil» og alt ser litt skjevt ut. I stedet for at linjene i bildet kan trekkes inn i ett forsvinningspunkt, går de i alle mulige retninger, og forsterker opplevelsen av kaos.
Ved første øyekast ser leseren bildet rett forfra og litt ovenfra. Leseren får en opplevelse av å komme inn i rommet (som en voksen) og se ned på alt rotet og kaoset som regjerer der. Med andre ord et perspektiv knyttet til Madams opplevelse, som er også synlig i hennes stressa ansiktsuttrykk, der hun står i utkanten av bildet. «Madam er sur» forteller teksten. «Alt er bare rot og kjas. Elleve barn! Og ingen hører på Madams mas.» (s. 2) Ser vi nærmere etter er illustrasjonen innrettet slik at leseren samtidig ser handlingen litt nedenfra, og dermed også opplever å være på nivå med det som foregår på gulvet, sammen med alle lekene og moroa. Denne synsvinkelen er mer knyttet til barna. Leseren får dermed fra starten av boken et dobbelt blikk på rotet og alt maset som foregår både fra et voksent og et barns ståsted.
Aktiviserer leseren
Forskning på barn og språk viser at samtalen i høytlesningsstunden skiller seg ut som særlig språkstimulerende. Nærheten som oppstår når barn og voksen sitter sammen og deler en opplevelse av tekst og bilder gir rom for gode samtaler om mange forskjellige tema. (Høigård: 2012, Broström, Jensen de López og Løtoft 2013) Myldrebøker generelt, med handlingsrike illustrasjoner og små sidehistorier, egner seg spesielt godt til høytlesningsstunder preget av samtale.
Denne myldreboken inviterer barnet til å delta i språkstimulerende aktiviteter underveis i lesingen. For eksempel presenterer teksten på hver side en oppgave: «Hvem sover på gulvet?» (s. 2) eller «Hvor bader fiskene?» (s.22) Som et hint til leseren er noen svaralternativer (som alle kan finnes igjen i hovedoppslaget) illustrert under teksten. Leseren får dermed mulighet til å øve på et utvalg ord fra hovedoppslaget som er tematisk knyttet sammen. Boken er fin for barn i ulike aldere. Yngre barn vil kunne sitte og peke og benevne det de ser på bildet, mens eldre barn forstår mer av handlingen og situasjonene på bildene, og vil synes det er spennende å løse oppgavene som presenteres underveis.
De elleve barna er selvfølgelig også en anledning til å telle og bli bedre kjent med tallene. Barnas nummer finnes rundt omkring i illustrasjonene på klær, knagger og møbler, slik at leseren kan lete etter tallene blant alle de andre elementene i bildet. Siden hele familien er samlet i alle illustrasjonene gir hver side anledning til å telle til tolv.
Det gis ut mye litteratur som etter min mening i for ensidig grad har til hensikt å passe inn i pedagogiske opplegg i barnehage og skole. Den litterære kvaliteten på disse bøkene er ikke alltid like god. Det ligger et stort læringspotensial i barns leseaktiviteter, men skal vi gi barn lyst til å lese er det viktig med god litteratur. (Broström, Jensen de López og Løtoft 2013) Det er ofte de tidlige leseopplevelsene vi husker best. Denne boken har pedagogiske kvaliteter uten at det går på bekostning av leseopplevelsen.
Referanser:
Høigård, Anne, 2012 Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig.
Broström, Jensen de López og Løtoft 2013 Dialogisk lesing i teori og praksis.
